Gir råd for mer bærekraftig matsystem i Norge

Dette er bare et av spørsmålene som tas opp i rapporten «Veier til et mer bærekraftig matsystem i Norge» som legges fram under et frokostmøte 23. november. 

Vitenskapsrådgivning

-    Det er mange aspekter som skal legges til grunn når ny politikk skal utformes. Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) ønsker å bidra til at beslutningstakere får uavhengige og kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser. Akademiet kan være en formidler av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget slik det forvaltes i de fremste nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøene, sier Lise Øvreås.

Rapporten er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe, og inngår som ledd i Det Norske Videnskaps-Akademis arbeid med vitenskapsrådgivning for politikkutforming. 

-    Med utgangspunkt i rapporter på sentrale temaer fra europeiske akademisammenslutninger etableres norske ekspertgrupper som avgir uttalelser med sikte på å stille denne kunnskapen til rådighet for beslutningsprosesser i politikk og samfunn i Norge, sier Lise Øvreås.

Nasjonalt matsystem

Bilde

-    Norge trenger en nasjonal matpolitikk. Rapporten kommer med til sammen 18 anbefalinger om matpolitikk til politikere og beslutningstakere. Blant annet kommer rapporten med en klar oppfordring om å se mat i en helhetlig kontekst, for eksempel ved å gjøre som 120 andre land, som utvikler en nasjonal strategi for et helhetlig matsystem. Det kan Norge også gjøre, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. 

-    Dersom vi som samfunn klarer å tenke helhetlig rundt et nasjonalt matsystem, vil det representere en helt ny måte å tenke på. Hva kan skje dersom man ser produksjonsarenaer som havbruk og landbruk sammen, for eksempel. Det blir viktig framover å sikre god arealplanlegging for land, hav og kyst i tråd med en helhetlig forvaltning. Jeg er mikrobiolog og forsker på bærekraftig hav. Dermed er det interessant å se på hvordan ekstensivt havbruk i langt større grad kan omfatte lavtrofiske arter som kilde til energi og næringsstoffer som mikroalger, tang og tare, mesopelagisk fisk og filtrerende dyr, sier Øvreås. 

Bilde

Det var i etterkant av FNs toppmøte om bærekraftige matsystemer i september 2021 at flere land begynte å utvikle nasjonal og tverrgående matpolitikk. Blant dem er Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Irland, Tyskland, USA og Canada.

-    120 land utvikler allerede nasjonale matsystem i etterkant av FNs toppmøte om mat i 2021. Blant disse er våre nordiske naboer.

Matpolitikk er blant annet en balansegang mellom ulike landbruks- og produksjonsinteresser, bærekraft- og klimahensyn, så vel som spørsmål om importavhengighet, kosthold og helse. 

-    Klimaendringene gjør at dagens klassifisering av jordbruksområder i Norge bør gjennomgås og oppdateres, sier Øvreås.

Rapporten som nå presenteres tegner et bilde av de sammensatte og spesielle forutsetningene Norge har for å kunne oppnå et mer bærekraftig matsystem. Samtidig ønsker rapporten å legge et grunnlag for videre drøfting rundt et bærekraftig matsystem. 

Europa best i klassen?

Europa har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Det står som et av målene til EU-kommisjonen. Gjennom blant annet Farm to Fork- strategien legges planer for hvordan Europa skal oppnå dette i en tid der ekstremvær rammer matsystemene hardere enn tidligere, og der forbrukerne i større grad knytter mat og natur til etikk og bærekraft.  

Etterlyser plan for nasjonalt matsystem

Bilde

Drøftingene i rapporten bygger på faglige holdepunkter heller enn verdivurderinger og ideologi. Dermed fremmer ekspertene bak rapporten både generelle og spesifikke anbefalinger for beslutningstakere i Norge; blant annet etterlyser de en helhetlig plan for en tydelig nasjonal matpolitikk. 

Bilde

Generelle anbefalinger i rapporten  

• Norge bør ha en helhetlig plan for et bærekraftig matsystem. 
• Redusere matsvinn ved å vurdere om forslaget om Matkastelov kan bidra til å sende et normativt signal. 
• Øke dyrkningen av grønnsaker på norsk jord, samt å foreta en nasjonal gjennomgang av hvilke dyrkingsformål landets areal- og naturressurser er egnet til. 
• Gjennomgang av dagens subsidieordninger, fordi disse gir insentiver for driftsvalg og langsiktige investeringer. 
• Ta økt internasjonalt bærekraftansvar, for eksempel når det gjelder import av mat og fôringredienser fra andre land.
• Sikre nordisk samarbeid for ansvarlig produksjon, forbruk, import og eksport av mat. Slik kan Norden sikre samhandling og felles mål om etiske standarder for bærekraft. 
• Sikre godt og helsefremmende kosthold. 
• Sikre bærekraftige anskaffelser for mat og drikke i alle landets kommuner og offentlig sektor.

Anbefalinger for produksjon og tilbud av matvarer

• Stimulere til ekstensivt havbruk som omfatter marine planter og filtrerende dyr. 
• Stimulere til konkurransedyktig lokal produksjon av matvarer. 
• Støtte organisert arbeid i sivilsamfunnet for et mer bærekraftig kosthold.
• Legge til rette for og belønne produksjon og distribusjon av spiseklare måltider av høy kvalitet og med god bærekraftscore. 

Anbefalinger for etterspørsel og forbrukeratferd

• Endre innholdet i handlekurven, blant annet ved tilrettelegging for mer sjømat og norskproduserte grønnsaker, fullkorn, belgvekster samt frukt og bær.
• Arbeide for økt kunnskap og kompetanse om mat og bærekraft i hele befolkningen.
• Grønne prisinsentiver. 
• Mindre matsvinn og bedre innsikt. 
• Stille kvalitetskrav til ultraprosessert mat fremfor å demonisere den. 
• Skape inspirasjon og identifikasjon med bærekraftige spisemønstre i alle deler av befolkningen.